Målet var å endre bokbransjen

To år med mikroLIBER lært meg mer enn jeg var forberedt på: om bokbransjen, om gjennomføring, og om prisen vi betaler når vi vil bygge noe nytt. Dette er historien om et godt prosjekt med for lite muskler og om hvorfor jeg nå velger å starte mindre, lokalt og mer bærekraftig.

De siste årene har jeg jobbet intenst med et prosjekt som heter mikroLIBER. Det var et godt prosjekt. Jeg mener fortsatt det. Men det hadde kanskje feil timing, og vi hadde definitivt ikke nok ressurser til å gjennomføre det slik vi drømte om.

Likevel sitter jeg ikke igjen med tomme hender. mikroLIBER ga meg et tydeligere språk for det jeg lenge hadde kjent på, og en ny retning for hvordan jeg vil jobbe videre som forfatter, mikroforlagseier og forfatterentreprenør.

Hvorfor mikroLIBER ble til

Jeg startet mikroLIBER etter å ha studert den norske bokbransjen nøye. Jeg så et system bygget opp under andre teknologiske forutsetninger enn dem vi lever med i dag. På mange måter fungerer det, men det beveger seg langsomt. For oss som ønsker å ta eierskap til egne utgivelser, kan det kjennes som en tung maskin å få i bevegelse.

Samtidig sprutet det frem nye tjenester som skulle tjene penger på oss som velger å gi ut selv. Mye av dette er nyttig og nødvendig — det er krevende å stå alene. Men jeg så også en fallgruve: at forfattere ender som kunder i et nytt system, i stedet for å bli eiere i sitt eget.

Visjonen: forfattere som eiere

mikroLIBERs intensjon var derfor tydelig: å lære opp forfattere til å bli forfatterentreprenører, eller mikroforlagseiere, slik at flere kunne gi ut på eget forlag og faktisk lykkes.

Ikke bare med å “få ut en bok”, men med å bygge kompetanse og struktur rundt forfatterskapet: produksjon, rettigheter, formidling, distribusjon, økonomi og langsiktighet. Et helhetlig blikk på hvordan litteraturen kan finne veien til leseren når vi selv velger å ta ansvar for hele kjeden.

Vi fikk utviklet et spennende og fremtidsrettet konsept. Vi fikk også litt støtte til utvikling fra Innovasjon Norge, og det betydde mye. Men støtte er ikke det samme som gjennomføringskraft.

Det vanskeligste er ikke idéen, men gjennomføringen

Når en idé skal bli til drift, trenger muskler. Og muskler er ikke bare penger. Det er tid, kapasitet, kontinuitet og mennesker. Her traff vi virkeligheten.

Samarbeid er krevende.
Dugnadsånd er krevende.
Å bygge noe nytt ved siden av alt annet vi allerede gjør, er krevende.

Vi var for få, og jobbet for mye. Vi hadde ikke nok kraft til å løfte prosjektet over i den fase der konseptet blir til et system som faktisk står av seg selv.

Det er vondt å skrive dette, fordi jeg fortsatt mener at idéen var riktig. Men jeg har landet på en lærdom jeg tar med meg videre: Prosjektet er ikke problemet, men rammene.

Prisen jeg betaler

Jeg har utviklet meg mye på de 20 årene jeg har vært forfatter. Men kanskje mest disse årene som mikroforlagseier og forfatterentreprenør.

Jeg har tapt mye. Ikke bare penger, men mest tid.

Tid er en undervurdert valuta i kreative liv. Den kan ikke regnes i et budsjett på samme måte som andre kostnader. Og akkurat tid er det vi trenger for å skrive. Den lange, stille tiden. Den som gjør at setningene får kropp, og prosjektene får dybde.

Hvis jeg fikk velge en gang til, ville jeg brukt mer av tiden på skrivingen.

Samtidig vet jeg at jeg ikke er den samme nå, som da jeg startet. Jeg står stødigere. Jeg ser klarere. Jeg vet mer om hva det koster å bygge nytt, og hva som skal til for at en idé ikke bare skal være riktig, men også bærekraftig.

Tilbake til mitt eget mikroforlag og en klokere vei.

Når jeg nå går tilbake til mitt eget mikroforlag, og samtidig utvider det til å ta et mer lokalt ansvar for gjennomføring av noe av det vi drømmer om, ser jeg allerede at noe begynner å skje.

Kanskje var det nettopp det som var nøkkelen hele tiden:

Å starte i det små.
Gjøre det konkret.
Bygge sten for sten og se om grunnlaget for vekst faktisk er der på sikt.

Jeg startet Forfatterentreprenøren i 2021, og jeg jobber allerede etter det jeg kaller et nytt økosystem for forfatterskap. Et økosystem der jeg ikke bare skriver bøker, men utvikler forfatterskapet og tar eierskap til hvordan det møter verden. Nå skal jeg vie all min tid til dette.

En ny start

Nå får jeg heldigvis en ny start. I egne lokaler, med spennende prosjekter, og med en innstilling til å bruke tiden ting tar. Kose meg mer med prosess. Senke ambisjonene om å forandre bransjen og heller hjelpe de som er seriøse og vil noe for seg selv av de riktige grunnene. For bokbransjen kommer etter i sitt eget tempo. Mens jeg var den lille seilbåten som ville fort frem på et opprørt hav, med alt for lite tyngde. Jobber bransjens store hopp over sakte med å justere seg i en mer bærekraftig retning for forlagene, og aller mest for seg selv.

For kanskje er den klokeste endringen at jeg ikke forandret bokbransjen, men skaper store endringer hos meg selv. Jeg har lært mye som jeg nå tar med meg videre i det nye. 

Jeg kommer til å skrive mer om dette framover: mikroforlag, forfatterentreprenørskap, formidling, og hva som faktisk fungerer når vi jobber med egne utgivelser. Hvis du vil følge med, kan du abonnere på nyhetsbrevet mitt og følge bloggen, så får du beskjed når nye innlegg kommer.

Vennlig hilsen
Audhild Lønne
Forfatter og mikroforlagseier
Forfatterentreprenøren – utvikler forfatterskap